Norge kan bli best i verden

Våre enorme biologiske fornybare ressurser, kompetente eier- og forskningsmiljøer og en solid statlig kapitalbase gjør Norge godt skodd til å vinne et bioøkonomi-kappløp. For å  bli best i verden må regjeringen vise politiske ambisjoner og en reell vilje til å utvikle grønne næringer.

Tør du si nei til 750 milliarder, Erna?

Jordbruksmeldingen kan legge grunnlaget for en tredobling i den grønne verdiskapingen. Denne verdiskapningen forutsetter at regjeringen Solberg har vilje til å satse på de mest langsiktige og seigeste investorene vi har i Norge – nemlig de norske bøndene.

Artikkelen er skrevet av Åge Klepp, fagsjef Næringspolitikk Norsk Landbrukssamvirke.
Artikkelen er skrevet av Åge Klepp, fagsjef Næringspolitikk Norsk Landbrukssamvirke.

 

Norsk økonomi trenger nye motorer. Selv om oljeprisen stiger, vil oljen aldri bli den vekstkraften vi har sett de siste tiårene. Landbruket må bli et av bena Norge skal lene seg på de neste årene. Et anslag fra Nortura og Nibio, presentert på Mat og Landbruk 2016, viser at verdiskapningen i de grønne næringene – jord, skog og hav – kan vokse fra 250 til 750 milliarder til 2040.

Sevideo fra Norsk Landbrukssamvirke.

Norge kan bli verdensledende
Hvis visjonene om et lavutslippssamfunn skal bli noe mer enn en fjern drøm, må regjeringen Solberg legge en solid grunnmur gjennom bioøkonomi-strategien, grønn konkurransekraft, skogbruksmeldingen og jordbruksmeldingen. Norge kan bli verdensledende til å skape produkter av høy verdi ut av våre rene råvarer fra jorden, skogen og havet. Våre enorme biologiske fornybare ressurser, kompetente eier- og forskningsmiljøer og en solid statlig kapitalbase gjør Norge godt skodd til å vinne et bioøkonomi-kappløp.

Les mer om satsing på bioøkonomi.

For å vinne må regjeringen vise politiske ambisjoner og en reell vilje til å utvikle grønne næringer. Mange land, deriblant våre naboland, satser hardt  på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen blant annet farmasi, medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri. Regjeringen må gjennom jordbruksmeldingen uttrykke ambisjoner om at Norge skal bli best i verden i å produsere høyverdiprodukter som fôringredienser, biomaterialer og biokjemikaler i tillegg til mat.

Det fantastiske egget
Det skjer mye spennende allerede i dag. Et egg er for eksempelvis langt mer enn det vi bruker det til på kjøkkenet. Gjennom industrielle prosesser kan eggehinnen skilles fra skallet og bearbeides til et sårhelingsmiddel. Dette sårhelingsmiddelet er spesielt godt egnet til å lege kroniske sår. Med den eldrebølgen verden nå står overfor, kan det vise seg å være et enormt marked for et middel som kan lege kroniske liggesår. Norske egg er spesielt egnet på grunn av den gode dyrehelsen vi har. Norge har noen unike komparative fortrinn, deriblant høye standarder på vår plante- og dyrehelse.Se NRK om: Egghinne kan hindre amputasjon.

Sett forskerne i verdiskapende arbeid
Skal næringen klare å utnytte sine fortrinn, må regjeringen innen en femårsperiode ha doblet forskningen på matområdet. Et viktig satsingsområde må være bioprospektering. Forskerne må kartlegge og verdisette ressursgrunnlaget som finnes i skogen, jorden og havet. Det er de enzymene, bakteriene og genomene vi finner der som vil føre Norge i front på å produsere produkter med høy betalingsvillighet innen farmasi, medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri.Les om bioprospektering.

Norsk elbilpolitikk har vist at det er mulig å bidra til å etablere markeder for nye produkter gjennom målrettet og aktiv bruk av økonomiske og juridiske virkemidler. Jordbruksmeldingen må legge til rette for rammer der markeder for produkter basert på fornybare biologiske ressurser kan vokse frem.Norske bønder kan gjennom sitt eierskap i råvarene og industrien videreutvikle en bærekraftig og høyteknologisk matindustri.

Mat er mer enn matsikkerhet
Det å plassere den norske bonden i sentrum av det grønne skiftet betyr ikke at jordbrukets tradisjonelle målsettinger, som bosetting i hele landet, biologisk mangfold, matsikkerhet og mattrygghet, er mindre viktig. Tvert imot er disse målene viktigere enn noen gang. Jordbruket er fortsatt limet i mange bygdesamfunn. Jordressursene er spredt i hele landet, og maten må produseres der arealet ligger.

Klimaendringene kan skape en langt mer usikker matproduksjon i mange land. Vi har allerede sett år, som 2003, 2008 og 2010, der hetebølger og alvorlige tørke har gitt voldsomme utslag i den globale verdenshandelen med mat. Om vi ikke klarer å redusere klimagassutslippene, kan slike varme og tørre år være normalen om få tiår. Når vi i tillegg vet at vi lever i en mer uforutsigbar og urolig tid enn på lenge, er det på tide at begrep som matsikkerhet og beredskap blir hentet frem i lyset og får et reelt innhold i meldingen.

Norske bønder kan gjennom sitt eierskap i råvarene og industrien videreutvikle en bærekraftig og høyteknologisk matindustri. Teknologien har imidlertid noen begrensninger. Flertall av norske bønder må fortsatt drive på småjordlapper i et hardt og ugjestmildt klima. I vårt langstrakte land vil derfor tollvern og markedsbalansering fortsatt være nødvendig for å sikre at våre knappe jordressurser kan brukes til verdiskapning

Tenk som bonden – langsiktig
Regjeringen kan gjennom en offensiv jordbruksmelding styrke norsk økonomi. Den norske bonden og den bondeeide industrien står parat til å bidra i dugnaden mot det grønne skiftet. Regjeringen må gjennom jordbruksmeldingen tenke like langsiktig som den norske bonden. Slikt kan det bli verdiskaping av. 750 milliarder i 2040 vil være et vesentlig bidrag til velferdssamfunnet.

Hørte vi ja, takk, Erna?